Guanajuato og første dag i Puerto Escondido

Dagene i Guanajuato har gått ganske fort og vi føler vi har fått sett mye av hva byen har å by på. Byen er ganske trygg, og vi kan fint gå rundt omkring alene uten problemer. Den har gitt oss en behagelig innføring i mexicansk kultur. Og jeg har fått praktisert spansken min hver dag og føler allerede at den forbedrer seg gradvis. Innbyggerne der er veldig hyggelige og behjelpelige. Vi har fått blitt kjent med noen av personene der som Malene hang med da hun bodde her.

Jeg, Hege og Stine hadde en dag hvor vi vandret rundt i byen selv og dro på museum.
Etter å være vant til en gammeldags stil på bygningene, var det rart da Malene tok oss med på kino i andre etasje av et kjøpesenter av moderne standard, litt utenfor selve byen.

Torsdag dro jeg og Hege videre til Puerto Escondido i Oaxaca ved Stillehavet som har fine strender og er spesielt kjent for gode surfemuligheter. Malene og Stine kommer diltende etter på mandag. Det var vemodig å dra fra Guanajuato, men vi visste nye eventyr ventet. Først bar det tilbake til Mexico City hvor vi måtte ta taxi mellom to busstasjoner. Denne turen tok ikke mindre enn 1 time og 15 minutter, så avstandene er store. Trafikken var som alltid i det store utland; kaotisk, utålmodighet, gass og bråbrems. En god følelse og komme fram til bussterminalen uskadd.
Videre ventet den lengste delen av turen. En 12 timers lang nattbuss direkte til Puerto Escondido. Med air-condition på, ble det heller en kald natt, men dog noe søvn. Vi hadde lest på forhånd i reiseboken at det fra tid til annen skjer raning av busser på natten. Jeg ble mektig engstelig da bussen tok en bråbrems ute på en ellers øde vei, startet å rygge inntil veiskulderen, bussen stanset og bagasjeromsdøren ble slengt opp. - Å nei, nå skjer det, tenkte jeg først. Jeg ble etterhvert litt lettet da jeg så det var bussjåføren og en annen i samme bekledning som sto å snakket utforbi. Sannsynlig bare en annen buss som trengte hjelp.

Når jeg lukket opp øynene en god del timer etterpå, hadde soloppgangen startet, vi kjørte i en tropisk skog omringet av morgentåke. Et idyllisk syn ble ødelagt da bussen stoppet midt i et kryss, militærfolk på gaten, han ene med maskingevær. De skulle ha inspeksjon. En av dem kom inn i bussen, stilte noen spørsmål til guttene bak oss, og gikk ut igjen. De var på jakt etter narkotika. Vi hadde jo ingenting å skjule, men du kan ikke unngå å bli nervøs når en person med maskingevær står rett utforbi vindusruta di. Vi fikk omsider kjøre videre.

Endelig fremme slo varmen mot oss. Vi fikk sjekket inn på et typisk backpacker hostel, et veldig flott, laidback hostel med egen bar, koselig basseng, biljard, bordtennis, og sammenkomst på kvelden hvor folka setter seg ned å prater sammen ved barområdet.

Vi var ikke sene med å ta på bikinien, smøre på oss solkrem, og komme oss ned til stranda. Lyden av bølger som slo mot land var så absolutt behagelig.  Vi dro til en idyllisk passe liten strand. En av de roligste med tanke på bølgeaktivitet. Vannet var lunka og forfriskende - deilig å endelig bade i saltvann. Jeg ble litt rød her og der, men den fargen endres nok etterhvert. Hege hadde allerede hatt tre uker i Filippinene før hun kom hit, så hun hadde allerede et godt grunnlag. Helgen videre blir mer strand, karneval i morgen, og ellers se hva livet har å by på!

Avreise

Vi sto opp kl 02.45 natt til lørdag, lørdags morgen – alt etter som – og var spent på eventyret vi skulle begi oss ut på. Vi kjørte mot Gardermoen 03.30. Vel fremme på flyplassen en time senere, sto Hege og ventet på oss. Ute snødde det tett. Det var et helt greit bilde å ha på netthinnen for å minne oss på hva vi forlot; kulde og vinter. Vi fløy først til Paris, deretter bar det på AeroMexico sitt fly i 13 timer til Mexico City. Servicen fra flyvertinnene var heller dårlig. To måltider på hele turen, med 11 timers mellomrom, i mellomtiden viste de seg bare én gang så vidt jeg så mellom litt søvn. Glad vi skal reise med KLM hjem igjen!

Da vi omsider landet kom hverken sekken min eller Malene sin på rullebåndet. De hadde blitt igjen i Paris. En kjedelig start, men vi kunne ikke gjøre så mye med det. Vi fikk en erstatning hver på 100 USD, noe vi sikkert ikke hadde fått hadde vi ikke spurt om det. Vi tok en taxi fra flyplassen til bussterminalen hvor vi tok bussen videre i fem timer til Guanajuato. Klokken var 20.15 på kvelden da bussen dro lokal tid (03.15 norsk tid). Vi var veldig trøtte og sov oss gjennom så å si hele turen. Bussen var av førsteklasse med stressless stoler, så det var en ren fornøyelse! Endelig fremme kl 01 var det godt å komme til hostellet – «La Casa del Tio» - få et eget rom med eget bad og bare legge oss å sove!

Vi våknet opp dagen etterpå til sol og varme. Byen er fargerik og har en helt egen sjarm og herlig atmosfære. Vi satt oss opp på takterrassen en stund og nøt varmen. Livet var herlig! Tidlig på ettermiddagen kom Stine, ei venninne av Malene som allerede har vært en måned på reise i USA, og skal nå være med oss en stund før hun drar videre. Hun har fem måneder til som backpacker, og skal etterhvert nedover mot Sør-Amerika.

Når temperaturen mildnet litt, tok Malene oss med på tur rundt i byen og viste oss rundt. For fire år tilbake bodde hun her i 6 måneder. Byen var nydelig. Vi gikk opp en haug med trapper til en utsiktsplass kalt El Pipila. Utsikten var fantastisk. Vi så over hele byen, og så alle husene med masse dekket av forskjellige farger.

Maten er det ingenting å utsette på heller, så langt. Kanskje bortsett fra meget svære porsjoner. Jeg er mett før jeg er kommet halvveis. Gatematen i form av tacos er forresten veldig god, og veldig billig.

Malene kan en god del spansk, jeg har lært meg litt selv på forhånd. Lommeordboken har allerede kommet godt i bruk.

Vi skal være i Guanajuato til neste mandag, deretter ser det ut som om vi skal videre ned til Oaxaca som ligger på sydkysten. I mellomtiden skal vi nyte byen her, ta det med ro og dra på noen utflukter på steder i nærheten.

Bagasjen vår kom forøvrig endelig i dag! Det var tydelig at begge sekkene hadde vært åpnet, for i Malene sin sekk lå plutselig min toalettveske. Så langt ser det likevel ut som om alt er der og at ingenting mangler.

Temperaturen i dag: 25 grader i skyggen. Ellers litt kjølig om kvelden.

I sekken min fant jeg to store melkesjokoladeplater og to poser med salt sild som Eirin og mamma hadde lagt oppi før jeg dro uten at jeg la merke til det. Rundt dem var det surret en hyssing og en liten god tur lapp!
Tusen takk :-)

Forberedelser

For å planlegge og forberede en slik tur, trengs det tid. Det kreves helst noen måneder med forberedelser. Som sagt i forrige post ønsker vi å ta selve reisen litt som det kommer. Vi har lagt en grov plan, men denne kan hende vi fort avviker fra. Dermed har vi valgt å bare kjøpe flybilletter t/r Mexico City. Flybestillinger videre vil vi ta mens vi er der borte. Ettersom jeg bor i Stavanger, Rakel Malene i Oslo og Hege i Drammen, har mesteparten av vår planlegging sammen skjedd via Facebook. Det kunne nok ha vært en stor fordel dersom vi alle hadde bodd nær hverandre i forhold til planlegging, hatt kosekvelder sammen hvor vi bare gledet oss over turen vi skal begi oss ut på, men slik er det nå ikke. Vel vel, noen forberedelser:

Vaksiner:  Vi har måttet ta vaksiner for hepatitt A og B, tyfoidfeber og kolera. Sistnevnte er den berømte drikkevaksinen. Dersom vi skulle dratt til Panama, måtte vi også ha tatt vaksine for gulfeber. Uten denne vaksinen fra dette landet og nedover mot Sør-Amerika kunne vi ikke returnert til Mellom-Amerika og Mexico sånn uten videre pga faren for å føre sykdommen med oss. Dermed har vi med å holde oss unna Panama.

Vel, hva skal jeg si. Jeg er sykepleier.

Reiseapotek:  Ved slike reiser er det lurt å ha noen medikamenter i bakhånd. Paracet, Ibux og Imodium er en ting, men ettersom vi er i andre land med andre bakterier, sykdommer og hygiene enn hva vi er vant med, kan det være lurt å ha med seg antibiotika i tilfelle sykdom skulle inntreffe. Jeg fikk dermed resept på to typer antibiotika av min fastlege. Med meg i mitt reiseapotek har jeg også med meg salve ved kløe, salve ved infeksjon i sår, Pyricept, hånddesinfeksjon og et lite føstehjelpsutstyr. Jeg har også tatt med meg antimalariatabletter, men jeg vil være den eneste av oss tre som tar disse tablettene. Det strides om det er nødvendig å ta antimalariatabletter der borte, så jeg var selv veldig usikker på hva jeg skulle gjøre med resepten jeg hadde fått. Malariautsatte områder starter fra Belize og Guatemala og nedover, men risikoen for å få malaria er ikke like stor som i Afrika. Til slutt ble jeg enig med meg selv i at jeg heller burde være føre var.

Reiseforsikring: Ettersom vanlige reiseforsikringer ikke dekker mer enn fra 45 dager til 7 uker, måtte vi skaffe oss en forsikring som dekket oss under hele reisen. Valget falt da på Gouda Reiseforsikring.

Sekken: Vi reiser med sekk på ryggen. Ettersom jeg nå sitter i Stavanger og de to andre på Østlandet, kan jeg bare snakke for meg selv og min sekk. Jeg kjøpte Bergans Trollhetta Lady 75 liter. På forhånd er jeg fornøyd med sekken, men kanskje inntrykket vil endre seg underveis. Den har en tilhørende dagstursekk som kan klipses av hovedsekken. Hovesekken kan også åpnes helt opp som en koffert, noe som er veldig greit hvis jeg trenger noe som ligger helt i bunn. Den største ulempen jeg ser nå, er at den har mange reimer som henger og slenger og kan være til et lite hinder under flyreisene. Det er vel ikke akkurat kjent at bagasjen blir særlig godt behandlet på flyplasser.


Pakking: Ettersom sekken tross alt skal bæres, er det lurt å ikke ha med seg for mye. (Jeg har sikkert pakket med meg for mye allerede, men...) En bør tar med minimalt med klær, det kan jo vaskes. Og en bør ikke være redd for klærne en tar med seg.  Håndkle jeg har med meg er i mikrofiber, noe som både er lett og tørker fort. Så slipper den å rotne oppi en pose i sekken fordi den ikke var skikkelig tørr da jeg la den oppi.
Med meg i sekken har jeg pakket en del ting oppi fargete poser, undertøy i en, håndkle og badetøy i en annen, singletter og t-skjorter i en tredje og reiseapoteket mitt i den fjerde. Den femte skal jeg bruke til skittentøy. At posene er i forskjellige farger gjør det lettere å lete i sekken når jeg vet hva som befinner seg oppi hvilken pose.
Av praktiske ting, har jeg med meg reisebøker, adapter, myggnett, silkelakenpose, klessnor, universalpropp (greit å ha når vi skal vaske klær i vasken, eller for å unngå at krypdyr krabler opp fra vasken om natten), et lite sysett, Yatsy, bok og dagbok. Og et magebelte/hoftebelte. Den jeg kjøpte kan jeg ha rundt hofta, under buksekanten, den har en metallstrimle rundt hele reimen slik at tyver ikke kan klippe over den, og plassen hvor jeg klipser den på plass rundt meg, er skjult. Alt dette gjør at den er vanskelig å stjele for eventuelle tyver.

Visum: Cuba er den eneste plassen hvor vi trenger visum. Jeg har fått mitt, men både Hege og Rakel Malene har enda ikke fått dem. Dersom disse ikke kommer i boks før vi reiser, får vi ordne det i Mexico.

Jeg håper alt av forberedelser er unnagjort, hvis ikke.. vel vel, så får vi ta det som det kommer.