Guatemala

Egentlig blir det feil å kalle innlegget for Guatemala, ettersom vi bare har sett en liten flis av landet. Flere backpackere vi møtte på hadde reist rundt i landet i flere uker, noen også måneder, og de fleste fikk hakeslep når vi fortalte dem at vi bare skulle være i Guatemala i en halv uke og tilbringe tiden kun i Lívingston. Synd, men har man dårlig tid, så har man dårlig tid. Vi har til gjengjeld fått høre mye positivt og fått flere tips om Nicaragua, et land som vi på programmet har satt av mest tid til i Mellom-Amerika.

Sammen med Tom og Will fra Australia, tok vi båten over til Lívingston i Guatemala fra Belize og fikk innlosjert oss på Casa de la Iguana, et backpackerhostel drevet av backpackere. Her møtte vi også Hege som hadde kommet hit noen timer før oss. På hostellet møtte vi flere reiseglade backpackere, og det var flere som hadde en del backpackerturer på nakken og var relativt erfarne og kunne komme med masse gode tips og historier. Pussig det at første samtaleemne med andre backpackere alltid dreier seg om reiserute, tips og deling av erfaringer omkring reisemål. Det slår nesten aldri feil. Jeg har fått høre mange historier og tips omkring blant annet Asia, og har alt satt opp kontinentet som reisemål på en eventuell ny backpackertur.

Det er tydelig at hostellet har satt det sosiale høyt på listen. Fellesmiddager hver dag klokken 19, quiz-kvelder og happy hour hver kveld er oppskriften hostellet har brukt for å gjøre det lettvint for oss backpackere å knytte nye bekjentskaper. DVD-spiller fantes også, så den ene ettermiddagen var vi en hel gjeng som satt og så på Løvenes Konge. Da sangene kom på endte det med miks av språk; jeg nynnet sangene inni meg på norsk, to nederlendere sang den på hollandsk, mens det fra høytalerne runget på engelsk.

Vi bodde i en bungalow, og allerede første kvelden før jeg skulle legge meg, krablet det en svær kakerlakk oppå puten min. Det er riktignok tydelig at jeg har blitt vant til dem, ettersom jeg ikke reagerte noe nevneverdig. Vanligvis skvetter jeg bare jeg ser en edderkopp. Jeg fikk da drept den, og krysset fingrene for at ingen nye ville finne veien oppi min seng i løpet av natten.

Lívingston er en kystby hvor veiforbindelsen er dårlig. Det meste av matforsyninger skjer via båt, og av den grunn er mat noe dyrere her enn ellers i Guatemala, men for oss nordmenn er det likevel ganske billig. Man ser tydelig at guatemalere stammer fra mayafolket med deres spesielle utseendet. Jeg tror ikke damene noen gang går til frisøren, i hvertfall aldri i hensikt å gjøre håret kortere. Langt, svart hår i en kjedelig hale, og ikledd skjorte og skjørt.

Byens stolthet er en egen fiske- og skalldyrsuppe med banan, kalt Tapado som må prøves dersom man er der. De fleste restauranter har den, og det er en meget god suppe. Minuset med den er at alt av skalldyr fremdeles er innpakket i skallet sitt. Reker, krabbe, muslinger. Hendene må med andre ord oppi suppa for å få ut kjøttet fra skallet.

Vi hadde oss en båttur i elva Rio Dulce, en helt fantastisk båttur. Naturen er nydelig, grønne trær troner langs elva og opp over mot fjellene. Flere fugler, blant annet pelikaner, hadde plassert seg på greinene. Det var bare til å lene seg tilbake og nyte synet.

Dagen etter tok vi båten til stranda Playa Blanca. En fin, liten privatstrand. Det var varmt, 34 grader i skyggen og 45 grader i sola. Vannet var ikke en gang kaldt nok til å kunne kjøle oss ned. Det eneste jeg lå å tenkte på mens jeg lå og solte meg, var at jeg så inderlig skulle ønske at jeg kunne hoppe ut fra en brygge i norsk sjøvann, bare for å kjøle meg ned.

De to siste nettene frøs vi, tross for at termometeret mitt viste 20 grader inni rommet. Jeg hadde tatt på meg min tjukke, mexicanske lusekofte med en singlett under, var tullet inn under dynelakenet og frøs fremdeles. Min teori var at det siden det hadde vært så varmt på dagtid, var 15 graders fall nok til at kroppen oppfattet det som kaldt. Noen andre sin teori, ettersom de ikke hadde frøset, var at vi var på vei til å bli syke. Heldigvis for oss, ser det ut som vi holder oss friske.

Vi har av de fleste backpackere vi har møtt på, blitt anbefalt å dra til Semuc Champey, visstnok en praktfull elv midt i landet som hos de fleste har vært høydepunktet på deres reise i Guatemala. Vi vurderte å dra, men bestemte oss for å holde oss til planen slik at vi kan ha 1 1/2 uke i Nicaragua. Vi kan uansett ikke få rukket over alt.

Det lille vi har sett av Guatemala har vært fantastisk. Det er først og fremst naturen som gjør Guatemala til et vakkert land og som gjør at folk forelsker seg i landet. Litt trist og forlate landet, men vi har kommet oss til ei ny, fin øy i Honduras, Utila.