Puerto Escondido

Over en uke er gått i vakre Puerto Escondido, men nå står San Cristobal og jungellivet i Palenque for tur hvor vi planlegger å bli i noen dager. Puerto Escondido har enda ikke riktig blitt oppdaget av den store turistsvermen, noe som gjør denne lille fiskebyen til et herlig og sjarmfullt sted å være. En liten sydenfølelse dog, men uten fulle skandinavere rundt hvert et hjørne. På stranden har vi to ganger fått spørsmål av dansker om vi enten er dansker eller nordmenn ettersom vi har lest på Jo Nesbø.

På Towerbridge hostel hvor vi bodde de første dagene har det vært trivelig å være, men litt langt unna sivilitet. Det har vært lett å bli kjent med personer der, men noe uvant når folk rundt oss sitter å røyker marijuana og lurer på om vi også vil ha (for ordens skyld takket vi pent nei). 

Forrige helg var det et tredagers karnevall i byen. Jeg og Hege fikk oppleve natteslivet og konsert i forbindelse med karnevallet sammen med to jenter fra hostellet og noen vilkårlige mennesker fra Mexico og Canada som vi møtte på gata for å spørre etter veien til karnevallet. Vi holdt sammen hele kvelden, gikk på utesteder sammen, og koste oss i lag med disse fremmede menneskene.  

Stine og Malene kom med bussen mandags morgen fra Guanajuato. Vi flyttet nedover mot Zicatela stranden, den litt mer siviliserte delen av byen, og til Hotel Ines, et veldig fint hotell med gjester helst fra den eldre garde og en barnefamilie og to. Vi har kost oss her likevel.

Byen har mange strender å by på, personlig synes jeg Carrizalillo stranden er finest, både fordi den er liten, men kanskje også fordi her kan vi bade og svømme som vi vil uten problemer. Ulempen med Zicatela stranden som vi bor ved, er at den er mer egnet for surfing enn bading ettersom det er sterke undervannsstrømmer her som har tatt livet av mange selv om de bare har vasset til knærne. Vi har vasset noe uti, men har hatt stor respekt for havet og dets krefter.

Hege har tatt surfetimer og har klart seg visstnok relativt bra, jeg har selv ikke fått sett henne live, annet enn på bilder.

Solnedgangen er veldig fin, men den er veldig raskt over. Solen går ned i horisonten, og det ser ut som om solen drukner i havet. Fra første tupp av sola når horisonten til solen er helt borte, tar det kanskje et lite minutt, ikke mye mer. Det er nesten litt uvirkelig å se på.

Vi har forelsket oss i El Cafecito, en kafé og restaurant med god frokost og middag, og tydeligvis også god kaffe for de tre andre kaffedrikkerne på tur. Midt på dagen har vi kanskje gått hit for å ta oss et fat med oppskåret frukt og yoghurt. Herlig.

Vi har nok alle kjent på at lommeboken har vært mye i bruk gjennom hele dagen, så etterhvert innså vi at vi ikke kunne kjøpe oss frokost på kafé hver dag, selv om et måltid er billig. Dermed endte det med innkjøp av kornblanding, yoghurt og melk. En mye billigere levemåte, men kanskje ikke fullt så variert.En melk som ikke går ut før i juni... Jaja, ingen har blitt syke hvertfall. 

Lørdags morgen sto jeg og Malene opp klokken 06 og ble hentet 45 minutter senere. Vi skulle på utflukt! Vi skulle på båttur for å se skilpadder og delfiner, og om mulig bade med dem. Sammen med fire andre, dro vi avgårde i båten. Det var herlig å være på sjøen. Vi kjørte langt utover, og fikk etterhvert øye på en skilpadde som lå i vannoverflaten, men den gikk fort under vann igjen da den fikk øye på oss. Vi fant flere skilpadder, og fant et par som lå oppå hverandre, sannsynlig fersket i en hyrdestund.

d

 Delfiner fikk vi også se, men dessverre bare finnen i det de trakk opp til overflaten for litt luft og deretter raskt under vannet igjen. Det var derfor vanskelig å få tatt et bilde av dem. Litt skuffende tur i grunn ettersom det ikke ble mulighet å bade med dem, men det er jo på sett og vis litt gambling med sånne turer uansett.
Vi fikk hvertfall bade fra båten da, som plaster på såret. Det er alltid herlig.

Lørdag gikk strømmen i hele gata tidlig på ettermiddagen. Vi som var veldig gira på is til dessert kunne ikke få på grunn av ingen strøm til å holde det kaldt. Det samme gjaldt for milkshake og smoothies. Så mye for sukkerkick. Solen gikk ned, det ble mørkt og fremdeles ingen strøm. Vi fikk noen stearinlys til å ha ute på bordet vårt på terrassen. Som ellers i Mexico, så vi for oss en mañana, mañana holdning («vi tar det i morgen»). Vi så for oss en natt uten strøm, uten en fungerende vifte i taket, altså en himla varm natt. Alle på hotellet klappet ivrig da strømmen kom på rundt om klokken 21.00. Da hadde strømmen vært borte i 7 timer.  

Vi har hatt en flott uke, men gleder oss til jungellivet. Det skal bli spennende. Forhåpentligvis finner vi ingen slanger eller taranteller der.