Over en uke er gått i vakre
Puerto Escondido, men nå står San Cristobal og
jungellivet i Palenque for tur hvor vi planlegger å bli i noen
dager. Puerto Escondido har enda ikke riktig blitt oppdaget av den
store turistsvermen, noe som gjør denne lille fiskebyen til et
herlig og sjarmfullt sted å være. En liten sydenfølelse
dog, men uten fulle skandinavere rundt hvert et hjørne. På
stranden har vi to ganger fått spørsmål av dansker
om vi enten er dansker eller nordmenn ettersom vi har lest på
Jo Nesbø.
På Towerbridge hostel hvor vi
bodde de første dagene har det vært trivelig å
være, men litt langt unna sivilitet. Det har vært lett å
bli kjent med personer der, men noe uvant når folk rundt oss
sitter å røyker marijuana og lurer på om
vi også vil ha (for ordens skyld takket vi pent nei).
Forrige
helg var det et tredagers karnevall i byen. Jeg og Hege fikk oppleve
natteslivet og konsert i forbindelse med karnevallet sammen med to
jenter fra hostellet og noen vilkårlige mennesker fra Mexico og
Canada som vi møtte på gata for å spørre
etter veien til karnevallet. Vi holdt sammen hele kvelden, gikk på
utesteder sammen, og koste oss i lag med disse fremmede menneskene.
Stine og Malene kom med bussen mandags
morgen fra Guanajuato. Vi flyttet nedover mot Zicatela stranden, den litt
mer siviliserte delen av byen, og til Hotel Ines, et veldig fint
hotell med gjester helst fra den eldre garde og en barnefamilie og to. Vi har kost oss her
likevel.
Byen har mange strender å by på,
personlig synes jeg Carrizalillo stranden er finest, både fordi
den er liten, men kanskje også fordi her kan vi bade og svømme
som vi vil uten problemer. Ulempen med Zicatela stranden som vi bor
ved, er at den er mer egnet for surfing enn bading ettersom det er sterke
undervannsstrømmer her som har tatt livet av mange selv om de
bare har vasset til knærne. Vi har vasset noe uti, men har hatt
stor respekt for havet og dets krefter.
Hege har tatt surfetimer og har klart
seg visstnok relativt bra, jeg har selv ikke fått sett henne
live, annet enn på bilder.
Solnedgangen er veldig fin, men den er veldig
raskt over. Solen går ned i horisonten, og det ser ut som om solen
drukner i havet. Fra første tupp av sola når horisonten
til solen er helt borte, tar det kanskje et lite minutt, ikke mye
mer. Det er nesten litt uvirkelig å se på.
Vi har forelsket oss i El Cafecito, en
kafé og restaurant med god frokost og middag, og tydeligvis
også god kaffe for de tre andre kaffedrikkerne på tur. Midt
på dagen har vi kanskje gått hit for å ta oss et
fat med oppskåret frukt og yoghurt. Herlig.
Vi har nok alle kjent på at
lommeboken har vært mye i bruk gjennom hele dagen, så
etterhvert innså vi at vi ikke kunne kjøpe oss frokost
på kafé hver dag, selv om et måltid er billig. Dermed endte det med innkjøp av
kornblanding, yoghurt og melk. En mye billigere levemåte, men
kanskje ikke fullt så variert.En melk som ikke går ut før i juni... Jaja, ingen har blitt syke hvertfall.
Lørdags morgen sto jeg og Malene opp klokken 06 og ble hentet 45 minutter senere. Vi skulle på utflukt! Vi skulle på båttur for å se skilpadder og delfiner, og om mulig bade med dem. Sammen med fire andre, dro vi avgårde i båten. Det var herlig å være på sjøen. Vi kjørte langt utover, og fikk etterhvert øye på en skilpadde som lå i vannoverflaten, men den gikk fort under vann igjen da den fikk øye på oss. Vi fant flere skilpadder, og fant et par som lå oppå hverandre, sannsynlig fersket i en hyrdestund.
Vi fikk hvertfall bade fra båten da, som plaster på såret. Det er alltid herlig.
Lørdag gikk strømmen i
hele gata tidlig på ettermiddagen. Vi som var veldig gira på
is til dessert kunne ikke få på grunn av ingen strøm
til å holde det kaldt. Det samme gjaldt for milkshake og smoothies. Så mye for sukkerkick. Solen gikk ned, det ble mørkt
og fremdeles ingen strøm. Vi fikk noen stearinlys til å
ha ute på bordet vårt på terrassen. Som ellers i
Mexico, så vi for oss en mañana, mañana holdning
(«vi tar det i morgen»). Vi så for oss en natt uten
strøm, uten en fungerende vifte i taket, altså en himla
varm natt. Alle på hotellet klappet ivrig da strømmen
kom på rundt om klokken 21.00. Da hadde strømmen vært
borte i 7 timer.
Vi har hatt en flott uke, men gleder oss til jungellivet. Det skal bli spennende. Forhåpentligvis finner vi ingen slanger eller taranteller der.
Gøy å lese :) Høres ut som dere stortrives på tur, blir en smule missunnelig her jeg sitter i gråværet i Sandnes m halsbettennelse og kakaoen i handa. Kos deg litt for meg og Ingrid og pass på deg selv <3
SvarSlettUff da, bli bra snart! For ordens skyld kan jeg fortelle deg at i San Cristobal nå er det kaldt. Jeg har derfor også drukket kakao i dag, og kjøpt meg en tjukk genser :P På onsdag drar vi videre til Palenque og jungelen hvor temperaturen er høyere. For øvrig så har vi det veldig kjekt på tur =)
SvarSlettHøres utrolig kjekt ut, flott at du får slått deg litt løs :) Vi savner deg her hjemme <3
SvarSlettSavner dere hjemme også =)
SvarSlettEr så spennende å følge med på bloggen din. Høres ut som dere får opplevd mye. Snakket med sin mor i dag som bekreftet at dere har det bra! Det er godt å høre! Nyt tilværelsen. Gla i deg <3
SvarSlett