De siste dagene i Playa del Carmen ble
brukt til solslikking på stranda, lesing, spising, henging med
gutta på hostellet og kino. Kinoen var, som i Guanajuato, del
av et kjøpesenter. Vi måtte ta taxi ut dit, og foran oss
praget et stort kjøpesenter og bokstavene til Sears dukket
opp. Inni så senteret ut eksakt som et man finner i USA eller
Canada med samme type oppbygning, butikker av forskjellige
prisklasser og food court. Det luktet til og med som sentrene i USA
og Canada. Med McFlurry, popcorn og godteri var vi klar for
Barnepiken, en fantastisk
film. Både boka skal leses og filmen skal kjøpes når
jeg kommer hjem. Mens vi andre fulgte oppslukt med i filmen, sov Hege
seg gjennom den.
Tirsdag sa vi takk
og farvel til Playa del Carmen og tok bussen en drøy time
videre til Cancun, en busstur som kostet mindre enn bussen inn til
byen hjemme. En taxitur senere, og vi befant oss på kaien, klar
for en 20 minutters båttur til Isla Mujeres – kvinnenes øy.
Vi ankom nordsida av øya hvor hovedaktiviteten er sentrert
rundt, hvor vi forøvrig også har holdt oss til i de fire
dagene vi har vært her. Noe av det første vi oppdaget da
vi gikk ut av båten, var at folk ferdes rundt i trafikken i
golfbiler - blant annet. Øya er bare 8 km lang, og ettersom
det er en strekning på nesten lik lengde som Stokkavannet,
lekte vi, det vil si jeg, med tanken på å jogge til andre
enden og ta en taxi tilbake, eventuelt helst omvendt.
Byen er lett å
orientere seg i. Gatene er trange og husene små og koselige,
noen vekker til og med assosiasjoner til Pippi Langstrømpe
sitt hus. Man kan fint vandre midt i veien, og flytte seg når
det kommer et kjøretøy forbi. Prisene er noe lavere enn
turiststedene ellers på Yucatan. Hovedgata går tvers
gjennom byen. Her finner man små, koselige butikker med folk
utenfor som prøver å få folk inn for å ta en
kikk, samt flere restauranter tett i tett som hver prøver å
få folk til å spise på sin respektive restaurant.
Litt slitsomt til tider, men et smil og No gracias fungerer
fint.
Mens vi har vært
på Isla Mujeres har vi opplevd turens første regnskur.
Den første kom mens vi var i vannet å bada. Deilig å
bade mens det regnet, men da det begynte å ta seg opp, fikk vi
grepet fatt i håndkle og strandveske og kom oss under tak.
Dagen etter startet dagen med nok en regnskur. Det klarnet opp igjen
kort tid etter og siden har det vært sol og klar himmel.
Stine er ikke glad
i strand, så hun har bedrevet dagene på kafé med
bok, data og skype. Vi andre derimot, har befunnet oss på Playa
Norte. Den skal visstnok være øyas fineste strand og
uten å ha sett de andre, tror jeg så inderlig på
det. Havet rundt er turkist, sanden hvit, en passe mengde med folk,
rolig, og full mulighet for å slappe av uten lyden av høy
musikk rundt. Vannet har en herlig temperatur. Min favorittstrand så
langt.
Vi har blitt advart
av hotelleieren på det første hotellet vi sov i en natt
hos, at det på stranden er et velkjent problem at mexicanske
menn, hovedsakelig fra Cancun, starter en samtale med folk som soler
seg for å distrahere, mens en andremann napper med seg
eiendelene som måtte ligge ved siden av. Vi har derfor holdt
godt øye på tingene våre, men har sluppet å
oppleve slike hendelser.
Vi vurderte å
leie oss en golfbil for å utforske øya, noe som kan
leies for 500 pesos dagen. Selv om det hadde vært veldig
morsomt – og jeg hadde forøvrig ingen redsler for at jeg
skulle krasje en golfbil slik jeg gjorde med en scooter ettersom det
ligner mer på bilkjøring – var vi ikke gira nok, så
vi la det fra oss.
Under turen har
piña colada blitt min favorittdrink, noe jeg tidligere ikke
har hatt sansen for ettersom kokos og alkohol i mitt hode, ikke passet sammen. Nå smaker det nydelig. Angående nye ting å
like; vi er en gruppe på fire, og ingen av oss liker tomat.
Litt herlig at både jeg og Rakel har begynt å like dette.
Til tider er kanskje dette den eneste «salaten» vi får
servert til retten vi får, kanskje også et lite salatblad
om vi er heldig og litt løk. Nå er Mexico kjent for gode
tomater, så jeg lurer litt på hvordan norske tomater
kommer til å smake i forhold.
Siste natten i
Mexico tilbringes i Cancun. Vi fikk innlosjert oss på et hotell
like i nærheten av bussterminalen slik at vi i morgen har kort
vei når vi skal dra mot flyplassen. Vi oppdaget i går at
Rakel hadde glemt å skrive mellomnavnet sitt da hun bestilte
flybillettene til Cuba. Stressa for muligheten for at hun ikke fikk
adgang til flyet fordi navnet på billetten ikke stemte overens
med navnet i passet, dro vi to avgårde til flyplassen i dag.
Der fikk vi beskjed at i Mexico og Cuba er ikke slike småfeil
så farlig, så det skulle ikke bli noe problem, mente
representanten fra flyselskapet. Lettet tok vi bussen tilbake.
Gledelig nytt er at
Hege har forlenget turen sin og blir nå med oss hele turen, og
ikke bare seks uker slik utgangspunktet var.
Våre fem uker
i Mexico er nå over. Min mor var veldig skeptisk da jeg
lanserte planen om å reise hit ettersom det meste man hører
i nyhetene omhandler kriminalitet, narkotika og drap. Disse fem ukene
har vist oss noe helt annet. Vi har følt oss trygge stort sett
gjennom hele turen. Mexicanerne er generelt sett hyggelige mennesker,
og de er veldig stolte av landet sitt. Men det er klart man må ta
noen forhåndsregler som ellers i verden.
Nå venter nye
eventyr når vi på søndag entrer Cuba for tre uker.
Det vil si Hege kommer ikke før til onsdag ettersom hun
bestilte litt seinere enn oss, og det ikke fantes flere ledige (og
billige) billetter igjen. Første natt bor vi i Havana,
deretter tar vi bussen til Cienfuegos som ligger ca fire timer unna
hovedstaden. Her kommer vi til å møte ei venninne av
Rakel. Vi kommer til å bo hovedsakelig i Casa Particulares, noe
som vil si å bo hjemme hos familier som leier ut rom til
reisende. Dette er den billigste måten å bo på, og
det sies å være den beste måten å bli kjent
med Cuba og dets kultur på. Kultursjokk kommer det garantert
til å bli. Med et land som har matrasjonering, blir det mindre
mat og lite å velge mellom. Toalettartikler er vanskelig å
få fatt på, så shampoo, solkrem og fuktighetskrem
er hamstret inn.
På Cuba er internettilgang ikke like lett å få tak i, og kan hende jeg ikke får oppdatert bloggen like ofte, eventuelt i det hele tatt mens vi er der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar