San Cristóbal de las Casas og Palenque

Vi kom til San Cristóbal de las Casas mandags morgen. Da vi så ut av bussruta i det vi svingte inn mot bussterminalen, så vi personer kledd i vinterjakke, lue og skjerf. Og fra å komme fra 30 grader og sol, til et sted mellom 5 og 9 grader, var dette for oss et rimelig kuldesjokk. Ikke noe særlige varme klær hadde vi med oss heller. Vi booket oss inn på første og beste hostel, Planet hostel, anbefalt av taxisjåføren, noe som heller så ut til å være skivebom. Rommet vi fikk var like kaldt som ute, og det var lite potensiale i rommet til at det skulle bli noe særlig varmere. Å tulle seg inn i et par sengepledd hjalp heller ikke stort på en lett frysen person som meg. Toalettet funket ikke, og speil fantes heller ikke. Vi kikket oss rundt om i sentrum, en koselig by, med en lang gågate. I den ene enden av denne gaten fantes en svær labyrint av et marked. De fleste bodene solgte mer eller mindre det samme. Temperaturen steg etterhvert utover dagen, og jeg fikk kjøpt meg en tjukk strikkejakke på markedet. Stine og Hege hadde alt i Guanajuato kjøpt seg en likedan, noe som de har hatt stort utbytte av ved kalde dager og ved bussturer når aircondition anlegget står på for fullt. Dette er en genser som jeg kaller Mexicos svar på lusekofte.

Under vår oppdagelsesferd i byen denne mandagen, oppdaget vi et koselig lite hostel i denne gågaten. Vi pratet med resepsjonisten og fikk sett på rommene. Hun skulle bare ha 80 pesos (36 kr) per person per natt. Rommene var ikke så verst, så vi ilte tilbake til det første hostellet vi hadde booket oss inn på og sa vi ikke ønsket å bo her likevel, og spurte om vi kunne få tilbake noen av pengene, slik at de bare satt igjen med depositumet. Unggutten bak resepsjonen ga oss et irritert nei til svar og var generelt veldig arrogant og likegyldig. Vi ble enig om å flytte likevel, selv om det var penger rett ut av vinduet. Vi tok det med oss videre som en lærepenge om ikke å gå for det første og (ikke nødvendigvis) det beste hostellet vi finner.

Godt var det dog at vi flyttet, ettersom Stine den natten sprang mellom seng og do med oppkast. Med et toalett som ikke funket, hadde dette blitt litt problematisk på det andre hostellet. Hun var ikke god da hun sto opp. Vi to hadde planlagt å jogge sammen den morgenen, men det ble til at jeg tok den turen alene. Det var herlig å endelig trene litt, selv om det bare ble med en liten halvtime.

Vi tre andre tuslet rundt i byen mens Stine lå syk i senga på hostellet. Etter at vi senere hadde slappet av litt på hostellet på ettermiddagen, besvimte Stine og falt i bakken. Hun hadde ikke fått i seg noe næring, annet enn vann det siste døgnet. Jeg ble ganske irritert på resepsjonisten da jeg på spansk ga beskjed til henne at vi trengte en lege, hvorpå hun svarte, nei, det trenger vi ikke. «JO, vi trenger en lege». «Nei, det gjør vi ikke». Det gikk opp for meg først etterpå at jeg hadde brukt verbet tener som betyr å ha, i stedenfor nesecitar som betyr å trenge. Klart hotellet ikke har en lege, men begriper likevel ikke hvorfor hun ikke reagerte. Vel vel, en ambulanse ble i hvert fall bestilt og kom med sirener få minutter etterpå. Lav puls og lavt blodtrykk, noe fjern og blek i ansiktet og på leppene. Hun ble fraktet til et slags legevakt/minisykehus, drevet av røde kors i blålys. Alle fire fikk vi være med i ambulansen. At ambulansen kjørte i blålys, hadde strengt tatt ingenting å si, ettersom den fulgte trafikken ellers og ikke gjorde noen forsøk på å kjøre fortere. Etter en legekonsultasjon på kanskje 15 minutter, fikk hun med seg antibiotikatabletter for salmonellainfeksjon, kvalmestillende, pulver hun skulle blande ut med vann som en form for sukker- og saltvann, samt en resept på en tablett for magesmerter. Hun kunne dra tilbake igjen og slapp heldigvis sykehusinnleggelse. Vi passet etter dette godt på at hun fikk i seg mat og væske.

Planen var å dra videre med buss til Palenque onsdagen, en liten by midt inni jungelen, men ettersom Stine fremdeles var dårlig dagen etterpå, ble vi enige om å utsette turen til torsdagen. Den ekstra dagen vi fikk i San Cristóbal, tok jeg, Hege og Malene til å gå opp en lang steintrapp mot en topp med en kirke på. På vei oppover satt plutselig en mann og runket. Hege så han først, sa til oss «ikke se», men det er jo så klart det første vi gjør når vi får en oppfordring om ikke å gjøre det. Der sto vi tre jenter med ryggen til ham ettersom han satt midt i veien for oss til å gå videre, snudde oss litt for å se om han hadde planer om å avslutte akten eller hva, så han fikk utløsning ganske fort etter vi oppdaget ham og så ham springe videre. Litt fortumlet gikk vi videre. På toppen bak kirka oppdaget vi flere ute-treningsapparater som vi lekte oss litt med.

Jeg og Hege gikk ut på kvelden, med plan om å ta oss et par drinker før vi dro tilbake til hostellet ettersom vi skulle opp klokken 06 dagen etterpå. Jeg fikk bestilt meg en strawberry daiqury som smakte mer eller mindre nøyaktig som norsk, hjemmelaget, rørte jordbærsyltetøy, med kun en knapp smak av alkohol. Å, som jeg lengtet etter norsk kneippbrød og smør sånn jeg bare kunne helle drinken/syltetøyet mitt over og spise! Kvelden endte med at vi ble ute til klokka 03, og oppdaget akkurat i tide mens vi gikk alene i gata, at en unggutt rett bak oss med hettegenser skulle til å stjele veskene våre. Da han så at vi oppdaget ham, latet han som ingenting. Vi snakket til og med til ham, spurte hva han het, og om han var på vei hjem. «Jo, jo jeg skal bare bortover her», svarte han. Da vi kom til hostellet vårt sa vi ha det til ham, banket på døra til hostellet og ventet på at resepsjonisten skulle låse opp døra for oss. Det tok sin tid, og vi så unggutten komme tilbake mot oss, jeg banket enda hardere på døra, og gutten skiftet retning og gikk vekk fra oss i det døra ble lukket opp. Vi tok det med et smil da, men jeg tror ikke vi skjønte alvoret av det før etterpå.

Torsdags morgen tok vi bussen til Palenque. Vel framme i varmen fikk vi levert inn sekkene våre til oppbevaring på bussterminalen, tok oss en rask matbit før en taxi tok oss med inn til mayaruinene. Her fikk vi en guide som viste oss rundt, men som virket mer opptatt av å fortelle oss hvor det var fint å ta bilde i fra enn å fortelle om den eksakte historien. Pyramidene var bygd for 1600 år siden med bare hender, det fikk jeg nå hvertfall med meg. Det var svære saker, og mange av dem. Et flott syn. Vi gikkogså litt inni selve jungelen hvor det lå noen gjemte påstartede pyramider, men vi så ingen dyr, hverken slanger eller apekatter. Selve byen Palenque som vi fikk se, var ikke noe spesielt, men det sies at det er noe helt spesielt å bo inni jungelen på hosteller der. Ettersom vi alt var forsinket en dag, ble vi enige om å ta nattbussen videre samme kveld til Tulum, en 11 timers busstur. Vi sov for det meste, og kom fram til sol og varme. Vi booket oss inn på Casa del Sol hostel og tok taxi til stranda, ettersom det er et godt stykke fra sentrum til strand. Det var som å komme til paradis da vi gikk ut av taxien. Kritthvit sand og krystallklart vann. Det eneste minuset var at vi delte stranden med mange andre turister. Det vi har merket oss klart allerede ved å være på Yucatanhalvøya som i grunn er veldig turistifisert, er at prisene er høyere her.

Nå skal vi tilbringe dagene videre i Tulum, Playa del Carmen, Isla Cozumel, Isla de Mujeres og Cancun, før vi drar til Cuba om litt over en uke.